HVA ER OSTEOPATI
Historikk
Osteopatien ble utviklet på midten av 1870-tallet i USA av ingeniøren, legen og kirurgen Dr. Andrew Taylor Still. Da han mistet tre medlemmer i sin nære familie i epidemisk hjernehinnebetennelse, vendte han sine tanker mot problemene ved helse og sykdom og utviklet en enkel teori.
Dr. Stills behandlingsmetode gikk ut på å undersøke pasienten for å finne tegn på forandringer i menneskets struktur og funksjon (mekanikk), og han utformet en lang rekke manuelle teknikker for å løse problemene.
Osteopatien er anerkjent som den første til å sette manuelle behandlingsteknikker inn i et lærbart system (Billington, 1988, Lewit, 1997).
Still ble anerkjent som lege og offentliggjorde sin osteopatiske teori i 1874. I 1892 grunnla han den første osteopatiske skole, American School of Osteopathy som i dag heter Kirksville College of Osteopathic Medicine.
Skotten John Martin Littlejohn var en av de første studentene ved American School of Osteopathy. Littlejohn hadde tatt eksamen i jus, teologi og kunstfag ved Glasgow universitet (Skottland) og hadde studert fysiologi i tre år i Glasgow. Little John vendte tilbake til England i 1913 og startet British School of Osteopathy i 1917.
Fra England har osteopatien spredt seg utover i Europa og kom til Norge tidlig på av 1990-tallet.
Osteopatiens metode
Osteopati bygger på naturvitenskapelige fag, som anatomi, nevrologi, fysiologi, og biomekanikk. Pasientens sykehistorie, funn og sikkerhetsprosedyrer vedrørende kontraindikasjoner er sentralt i osteopatifaget. Etter å ha avgjort at pasienten skal behandles osteopatisk følger den spesielle osteopatiske undersøkelsen som leder til en funksjonell diagnose.
Faget osteopati er et etablert undersøkelses- og behandlingssystem for hele kroppen når det foreligger biomekaniske og funksjonelle problemer. Osteopati er å undersøke kroppen i sammenheng og behandle pasienten med hendene, fra et utvalg av osteopatiske teknikker. Formålet er å diagnostisere restriksjoner (redusert elastisitet i kroppens vev), som leder til en funksjonell diagnose og kalles den somatiske dysfunksjon. Hver enkelt behandling blir tilpasset individuelt med utgangspunkt i de undersøkelsesfunn som foreligger.
Særtrekk ved osteopatien ligger i måten pasienten undersøkes og behandles på:
- Behandling lokalt og i andre systemers relasjoner til symptomene (nervesystemet, bindevevsnettverket og sirkulasjonssystemet)
- Behandlingen utføres i muskelskjelettapparatet og bindevevsnettverket
- Behandlingen er skånsom
- Ny undersøkelse med tilpasninger og justeringer av behandlingsteknikker
- Behandlingen utføres med hendene, uten hjelpemidler
- Bredt repertoar med gode tilpasningsmuligheter av teknikker
- Kun én pasient av gangen
Osteopatisk diagnose og behandling er i økende grad blitt akseptert som en trygg, skånsom og nyttig behandlingsform for mange pasienter med smerter og lidelser fra muskelskjelettssystemet.